Historier Som Endret Norge

Var vikingtiden egentlig et gjennomorganisert slavesamfunn? Hvorfor var de norrøne gudene sjanseløse da Norge skulle samles? I denne episoden tar historiker og professor Terje Tvedt et radikalt oppgjør med flere etablerte myter om norsk vikingtid. Med utgangspunkt i sitt verk Norges historie med verden som speil løfter han blikket og gir et nytt perspektiv på vikingenes suksess og samfunnsstruktur. I episoden får du blant annet høre om: «Konger på vannet»: Hvorfor vikingenes militære overtak i Frankrike og England skyldtes deres helt unike amfibiske evner til å seile over tøffe havstrekninger og suse rett opp tidevannselver med de samme båtene. Oppgjøret med slave-teorien: Hvorfor den nyere påstanden om at 20–25 % av befolkningen var slaver faller sammen i møte med Norges geografi, korte vekstsesonger og skipenes utforming. Avmektige guder: Hvorfor Odin og Tor ikke kunne fungere som en statsbyggingsideologi for å samle Norge, mens kristendommen ga kongene den allmektige legitimiteten de trengte. «Vi er alle…

Hvorfor har vi lært at Norges historie begynner med steinalderen, fortsetter med jernalderen og glir over i middelalderen? Hva om denne klassiske inndelingen forteller oss mer om Mellom-Europas historie enn om det karrige kystlandet vi kaller Norge? I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi historiker, professor og forfatter Terje Tvedt. I sitt storverk Norges historie. Med verden som speil gjør han et radikalt oppgjør med tradisjonell historieskrivning og de etablerte mytene vi har lært på skolen. Ved å bruke resten av verden som speil og sette naturens rammebetingelser i sentrum, forklarer Tvedt hvorfor den tradisjonelle epokeinndelingen «blander hummer og kanari» – og hvorfor den må vrakes. I stedet lanserer han et helt nytt kart over Norges fortid, bygget på fire lange epoker definert av menneskenes ressursbruk og materiell kultur: Bein- og steinalderen (9500 f.Kr. – 500 f.Kr.), Jernalderen (500 f.Kr. – 800 e.Kr.), Vannalderen (800 – 1970), Energialderen (1970 – ). Betyr det at vi må si…

Helvetesdebatten – Talen som rystet Norge: «Hvordan kan du legge deg til å sove om kvelden uten å vite om du kommer til å våkne i din egen seng eller i helvete?» En søndag i januar 1953 sendte NRK radio en tale direkte fra et misjonsmøte i Oslo som rystet hele landet. Taleren var Norges mest innflytelsesrike teologiske mørkemann, Ole Hallesby, og hans kompromissløse advarsel om fortapelsen tente gnisten til etterkrigstidens heftigste kulturkamp: Helvetesdebatten. Hallesbys skrekkinnjagende budskap fikk biskop Kristian Schjelderup til å ta et kraftig oppgjør mot læren om evig pine fra en god og kjærlig Gud. Teologiske fakulteter og Kirkedepartementet måtte rykke ut for å avklare om helvete faktisk var en offisiell del av statskirkens lære. Dette ble opptakten til mørkemannsteologiens fall i et moderne Norge under rask endring. Hvorfor markerte denne radiotalen punktum for en hel epoke med kirkelig autoritet og fryktkultur? Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet forteller om radiotalen som…

Kirkekampen – Motstand, mørkemenn, makt og jødenes skjebne. Hva gjorde prestene daokkupasjonsmakten krevde kontroll over tro og kirke? Under andre verdenskrig sto nesten hele den norske prestestanden samlet i motstand mot okkupasjonsmakten og Vidkun Quisling. I spissen for denne dramatiske kampen sto den konservative teologen Ole Hallesby og biskop Eivind Berggrav. Gjennom det historiske manifestet Kirkens grunn brøt biskopene og hundrevis av prester med NS-staten for å beskytte kirkens selvstendighet. Samarbeidet var oppsiktsvekkende fordi den kompromissløse mørkemannen Ole Hallesby i alle år hadde nektet å samarbeide med liberale teologer, og senest i 1937 hadde kjempet iherdig mot utnevnelsen av nettopp Eivind Berggrav som biskop. Men den nasjonale heltefortellingen har en brennbar og mørk side. Samtidig som kirkens ledere kjempet for sin egen frihet og deltok i hemmelige forhandlinger, ble norske jøder feid opp i nazistenes utryddelsesmaskin. Hvorfor kom kirkens protest gjennom Hebreerbrevet så sent? Var…

Bålet brenner på Galgeberget, og røyken stiger over 1600-tallets Norge. Hva var det egentlig som utløste de mest bestialske forfølgelsene i norsk fredstid? I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om en av de mørkeste og mest uforståelige epokene i vår historie: hekseprosessene. Sammen med professor i kulturhistorie Ane Ohrvik avdekker vi hvordan uforklarlige ulykker, klimaendringer, frykt for djevelen og behovet for syndebukker fikk naboer til å angi hverandre. Vi hører om de skjebnesvangre rettssakene: Hvorfor ble den kjente signekjerringen Lisbeth Nypan fra Trondheim brent på bålet, og hvordan mistet Anne Pedersdotter i Bergen all beskyttelse da hun ble enke? Hvorfor ble jakten på trollfolk ekstra intens i Finnmark? Hvorfor var kvinner ekstra utsatt i Rogaland? Vi hører om strekkbenker, vannprøver og myter om heksesabbater og hamskifte, som gjorde det nesten umulig for de anklagede å forsvare seg. Hvorfor tok det helt til 1842 før trolldomsloven formelt ble opphevet i Norge? Heksejakten…

Kitty Kielland var ikke bare en banebrytende maler, hun var også en av sin tids mest kompromissløse samfunnsdebattanter. Da teologene krevde at kvinnen skulle underkaste seg mannen, slo hun tilbake med pennen som våpen. Da hun reiste seg i et smekkfullt Studentersamfund for å snakke åpent om kvinners erotiske lengsler, rystet hun Norge. I denne episoden utforsker vi historien om kvinnesakspioneren som nektet å la seg kneble av verken kirken, bohemene eller sin egen bevegelse. Førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson tar oss med bak fasaden til den radikale intellektuelle som kjempet for ytringsfrihet, kjærlighet og retten til å være et helt menneske. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens 1800-tallets mannlige malere søkte mot storslåtte fjell og nasjonalromantiske fjorder, pakket borgerdatteren Kitty Kielland staffeliet og dro rakt ut i de søkkvåte, blåsende torvmyrene på Jæren. Til tross for kuling, piskende sand og trange rammer for hva en kvinne kunne gjøre, skapte hun et helt nytt uttrykk i norsk kunst og fanget et sårbart landskap i rask endring. Med oss er førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson. Hun er den eneste i Norge som har skrevet doktorgrad om Kitty Kielland. Til oss forteller hu den fascinerende historien om hvordan en uredd pioner forvandlet mørke myrer til poesi, innledet nyromantikken og ga oss et økologisk blikk på naturen før det var for sent. Kitty Kielland (1843–1914) var en banebrytende norsk landskapsmaler, spesielt kjent for sine malerier av jærlandskapet, og en aktiv kvinnesakspioner som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Kielland var kunstneren som trosset stormen og borgerskapets trange forventninger for å…

Da støvet la seg etter mer enn hundre år med blodige borgerkriger, trådte en ny type dronninger frem i norsk historie. Ekteskap var ikke lenger bare lokale allianser i vikingtidens ånd, men fungerte som bindende fredstraktater og internasjonale broer over Nordsjøen. I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi steget inn i høymiddelalderens Norgesvelde for å utforske hvordan dronningrollen gjennomgikk en dramatisk transformasjon. Vi ser nærmere på hvordan rollen utviklet seg fra dynastiske forsoningsallianser til sakraliserte samlingssymboler og mektige enkedronninger med eget underhold. Til studio kommer historiker og forfatter Nora Steenberg, forfatter av boken Dronningrekka. Sammen med Nora undersøker vi hvordan disse kvinnene navigerte i et krevende politisk landskap og brukte sitt handlingsrom til å prege både rikspolitikken, lovgivningen og den internasjonale hoffkulturen. I løpet av episoden blir vi kjent med Margrete Skulesdatter, som havnet i en krevende lojalitetskleme da faren hennes…

De fleste kjenner historien om at Harald Hårfagre nektet å klippe seg før Norge var samlet til ett rike. Men hvorfor la han egentlig ut på det ambisiøse prosjektet? Skal vi tro sagaene, står det en modig og selvsikker kvinne bak det hele: Gyda Eriksdatter, som nektet å bli kongens frille før han hersket over hele landet. I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i vikingtidens maktspill, forhekselser og ekteskapsallianser for å undersøke hvem kvinnene ved Harald Hårfagres side egentlig var, og hvor mye makt de besatt. I studio har vi Tiktok-stjerne, historiker og forfatter Nora Steenberg, som er aktuell med boken Dronningrekka. Hun løfter de norske dronningene ut av skyggen til kongene og gir dem plassen de fortjener i historiebøkene. Sammen med Nora skiller vi historiske fakta fra Snorres dramatiske eventyrfortellinger. I løpet av episoden utforsker vi om Gydas krav var det som skapte Norge, eller om hun var en eventyrskikkelse oppdiktet i middelalderen. Vi ser nærmere på Snøfrid…

Dette programmet utforsker hvordan Norges enorme velstandsvekst og oljeeventyr har skapt en ny klasse av rike mennesker, og hvordan dette har påvirket norsk mentalitet. Samtalen trekker linjer fra etableringen av oljefondet til dagens behov for prangende forbruk i sosiale medier. Videre drøftes forskjellene mellom norsk og skandinavisk kapitalisme, der det belyses hvordan norske rike i mindre grad har en tradisjon for filantropi sammenlignet med Sverige og Danmark. Episoden tar også for seg de politiske spenningene knyttet til formuesskatt og utflytting av rike nordmenn.

Lars Bakke-Matsen diskuterer overgangen fra det nøysomme, regulerte Norge på 70-tallet til den eksplosive lånefesten og 'jappetiden' på 80-tallet. Han reflekterer over hvordan deregulering av bankvesenet skapte en ny kultur preget av spekulativ rikdom, statusmarkører og et ønske om å fremstå vellykket. Samtalen utforsker også hvordan media og populærkultur bidro til fascinasjonen for rikdom, før børskrakket i 1987 endret den økonomiske optimismen. Avslutningsvis dekkes de politiske ettervirkningene, inkludert skattereformen i 1992 som skapte mer forutsigbare rammevilkår for næringslivet.

Dette segmentet utforsker livet til Nick Wohl, en kompleks norsk lege og motstandskvinne, gjennom intervju med forfatter Cecilie Arns Hansen. Samtalen dekker hennes radikale ungdom i 1920-årene, hennes arbeid med mødrehygiene i Skien, og hennes opplevelser av de politiske spenningene i Berlin før krigen. Videre utforskes hennes liv fra de politiske omveltningene i Tyskland til motstandsarbeid under okkupasjonen av Norge. Episoden belyser også hennes kontroversielle psykoanalytiske tilnærming til barneoppdragelse og hvordan hun etablerte sitt eget institutt for barne- og ungdomspsykiatri etter å ha blitt nektet en overlegestilling ved Rikshospitalet.

Dette programmet utforsker livet og arbeidet til fødselslegen Tove Mor, med fokus på hennes kamp for reproduktiv helse og forebygging av illegale aborter i mellomkrigstiden. Samtalen belyser de sosiale utfordringene knyttet til alkoholisme og levekår i arbeiderklassen, samt den politiske motstanden hun møtte. Videre undersøkes hennes banebrytende arbeid med screeningprogram for livmorhalskreft og hennes betydning for kvinnekampen, inkludert kampen for abortrettigheter og tilgang på prevensjon. Episoden reflekterer over hennes arv som en fremtredende kvinnelig lege i en tid preget av store sosiale endringer.

Denne episoden forteller om de vanskelige kårene for norske krigsseilere etter 1945, som kom hjem med fysiske og psykiske traumer uten nødvendig hjelp eller anerkjennelse. Den belyser Else og Leif Heimstads utrettelige innsats for å finne, hjelpe og huse de glemte sjøfolkene, inkludert etableringen av Konvoibyen i Risør. Vi ser på parets strategiske nettverksbygging, de personlige økonomiske ofrene de gjorde, og den påfølgende politiske anerkjennelsen fra den norske staten. Episoden avsluttes med en refleksjon rundt en offentlig unnskyldning fra forsvarsministeren og Else Heimstads rolle i å gi Norge anstendigheten tilbake.

Denne episoden forteller historien om Else Andersen og hennes liv under andre verdenskrig. Vi følger hennes oppvekst i et sosialt engasjert hjem i Horten, og hvordan invasjonen 9. april 1940 førte til en drastisk endring i livet hennes, spesielt gjennom separasjonen fra kjæresten Leif som tjenestegjorde i handelsflåten. Samtalen belyser de ekstreme påkjenningene sjøfolkene utsettes for under konstante trusler fra ubåter, samt de dype traumene etter krigens hendelser. Vi utforsker også Elses opplevelser med motstandskamp i Norge og den personlige tragedien ved å miste sin far rett etter fredens inntreden.

Denne episoden utforsker den kalde vinteren 1939-1940, preget av Finland-krigen og økende spenning i Norge. Vi belyser de kritiske forholdene for norske soldater i Nord-Norge, Altmark-affæren og hvordan etterretningsvarsler ble mottatt i forkant av invasjonen. Videre undersøkes de kritiske feilgrepene og kommunikasjonssvikten som ledet opp til den tyske invasjonen 9. april 1940. Episoden belyser manglende informasjonsdeling mellom etterretning, regjering og militærledelse, samt hvordan en beredskap basert på sannsynlighet fremfor mulighet bidro til det sikkerhetspolitiske sammenbruddet.

Dette segmentet utforsker den politiske og militære situasjonen i Norge i månedene før den tyske invasjonen i 1940. Historiker Erik Thomassen beskriver dype uenigheter mellom regjeringen, som ønsket nøytralitetsvern, og militærledelsen, som advarte om et plutselig angrep. Videre belyses den mangelfulle militære beredskapen med fokus på dårlig utstyr, lite trening og utdatert materiell. Episoden beskriver også det omfattende sivile luftvernet og de omfattende forberedelsene i befolkningen gjennom dugnadsinnsats.

Denne episoden utforsker det tragiske livet til Magnus Wolf Larsen, fra hans tidlige oppvekst preget av fattigdom og bortplassering i Norge til hans eventyr som sjømann og bokser i USA. Episoden beskriver hvordan hans fysiske styrke gjorde ham til en populær 'crowd pleaser' i New Yorks boksemiljø, men også hvordan alkoholmisbruk og konflikter med mafiaen bidro til hans fall. Videre ser vi på Larsens kamp mot alkoholisme og hjemløshet, samt de mystiske omstendighetene rundt hans død i 1931. Historien om boksing, utvandring og mafia i mellomkrigstiden avsluttes med en refleksjon over det enorme potensialet for filmformidling av dette dramatiske livsløpet.

Denne episoden utforsker historien om mennesker som har bodd i huler, jordhuller og heller i Norge, fra tidlige nomader til fredløse og fattige familier. Vi drøfter hvordan folketroen knyttet huler til det overnaturlige, samt de harde realitetene for kriminelle og de som ble tvunget til å leve under primitive forhold på grunn av nød. Samtalen tar oss med gjennom historiske skikkelser som Ole Høyland og Elg Johansen, og belyser alt fra livet i jordhuller på Jæren til huler brukt som skjulested under andre verdenskrig. Episoden reflekterer over hvordan disse livsstilene gir perspektiv på vår egen tid og betydningen av historisk overlevelse.

Denne episoden utforsker Eva Jørgensens liv og motstandsarbeid under andre verdenskrig, med fokus på de psykiske påkjenningene ved å operere i skjul og hennes møte med Milorg-inspektøren Jan. Vi følger spenningene mellom Eva og Thor under krigens slutt, samt utfordringene knyttet til frigjøringen og paraden for Kong Haakon. Videre belyses hvordan kvinnelige krigshelter ble marginalisert i etterkrigstiden. Samtalen undersøker hvordan behovet for normalisering og tradisjonelle kjønnsroller førte til at kvinners militære innsats ble tonet ned eller glemt i historien.

Denne episoden introduserer boken 'Kodenavn Jakob' av Hege Dukkert, som forteller historien om krigsheltinnen Eva Kløvstad. Vi utforsker hvordan Eva skjulte sin militære innsats og en omfattende våpensamling i over 50 år, samt hennes personlige opplevelser under invasjonen av Norge i 1940. Samtalen beskriver Evas reise fra hverdagens forstyrrelser under okkupasjonen til hennes voksende motstandsvilje og rekruttering som illegal sekretær. Vi får høre om dristige handlinger, bruk av dekknavn og dramatiske hendelser i motstandsbevegelsen på Hamar, inkludert redningen av en flyktningsjåfør og den tragiske arrestasjonen av motstandslederen Jules Sandberg.

Dette programmet utforsker Håvamål som en konkret overlevelsesguide for menneskene i vikingtiden, med fokus på sosiale koder, maktstrukturer og politiske verktøy som gavegivning og nettverksbygging. Professoren argumenterer for diktets norske opphav og belyser hvordan ritualer rundt gjestfrihet og hierarki fungerte strategisk for å sikre stabilitet. Videre undersøkes de sosiale mekanismene i vikingtiden, inkludert kvinners avgjørende rolle i samfunnet, det funksjonelle synet på alderdom, samt kompleksiteten i emosjonelt liv. Samtalen gir innsikt i hvordan Håvamål reflekterer alt fra forståelsen av sykdom til behovet for fortrolighet og fellesskap.

Denne episoden utforsker Kong Haralds liv og hans rolle som et nasjonalt symbol, fra fødselen i 1937 og familiens tid i eksil under andre verdenskrig til hans gjenforening med Norge. Vi belyser hvordan monarkiet har utviklet seg gjennom personlige kriser, inkludert tapet av kronprinsesse Märtha, og de konstitusjonelle utfordringene knyttet til hans ekteskap med Sonja Haraldsen. Videre ser vi på transformasjonen fra en ukjent kronprins til en folkekonge som evner å samle nasjonen i krisetider, som under 22. juli. Samtalen trekker linjer mellom monarkiets tradisjonelle rolle og dets moderne funksjon som et symbol på kontinuitet og empati i det norske samfunnet.

Dette programmet utforsker de dramatiske vendingene i Tordenskjolds liv, fra hans militære triumfer og ekstravagante rikdom med ville dyr, til hans nederlag i Strømstad og tapet av sin stilling. Episoden belyser også mysteriet rundt den syvhodede slangen og Tordenskjolds tragiske død i en duell med von Holstein. Videre diskuteres de politiske ettervirkningene av hans bortgang, hans nasjonale identitet i dansk tjeneste, og de større historiske endringene i Norden under Den store nordiske krigen. Programmet avsluttes med et blikk på historiske personligheter og en forsmak på kommende episoder.

Denne episoden utforsker de tidlige årene og den dramatiske livsreisen til Peter Wessel Tordenskjold, fra hans oppvekst i Trondheim til hans brutale erfaringer på slaveskip under trekanthandelen. Vi ser nærmere på hvordan han tilegnet seg maritim kompetanse gjennom farlige reiser til Afrika og Vestindia. Videre belyses Tordenskjolds komplekse personlighet, hans politiske manøvrering mot det danske akademiet og hans risikovillige natur. Episoden dekker også hans militære bragder, som slaget i Dynekilen, og hvordan han aktivt brukte merkevarebygging for å forme sitt ettermæle.

Dette programmet utforsker Norges utfordrende nøytralitet under første verdenskrig, preget av press fra de allierte og behovet for minelegging i norske farvann. Samtalen belyser hvordan ressursmangel, politiske spenninger og frykten for revolusjon formet norsk forsvarspolitikk og statsmakt i mellomkrigstiden. Videre drøftes hvordan erfaringene fra Belgia påvirket norsk sikkerhetspolitikk før 9. april 1940, samt betydningen av krigen som en definerende hendelse for moderne teknologisk utvikling og kvinners inntog i arbeidslivet. Episoden trekker også paralleller mellom historiske maktforskyvninger og dagens geopolitiske situasjon.

Dette programmet utforsker Norges rolle og nøytralitet under første verdenskrig med historiker Harald Høybakke. Vi ser på hvordan den nylige selvstendigheten fra Sverige i 1905 og ønsket om økonomisk handel preget landets politikk, samt de enorme utfordringene ved å opprettholde nøytralitet når stormaktene presset den norske handelsflåten. Videre belyses de sosiale konsekvensene av dyrtid og ulikhet i Norge, samt hvordan utviklingen av luftmakt endret landets sikkerhetssituasjon. Episoden drøfter også spesifikke hendelser som det tyske luftskipet i 1916 og utfordrer etablerte forestillinger om Norges politiske allianser under krigen.

Denne episoden utforsker livet til Bokken Lasson, fra hennes oppvekst i Kristiania og de personlige detaljene rundt hennes navn, til de skandaløse forbindelsene knyttet til Hans Jæger og bohemlivet. Vi følger hennes reise som sanger og kabaretartist i Europa, hennes romantiske forhold til Holger Drachmann og ekteskapet med en russisk revolusjonær, samt etableringen av Cabaret Januar. Videre belyses Lalla Carlsens liv og virke, med fokus på hennes etablering av kabareten Januar i Kristiania. Episoden beskriver hvordan hun kombinerte kunstnerisk ledelse med politisk engasjement og personlig innsikt fra reiser til India, og hennes betydning som et forbilde for kvinnelig handlekraft.

Dette programmet utforsker Oda Kroghs liv og hennes rolle som en pioner i Kristiania-Bohemen. Episoden tar for seg hennes oppvekst under industrialiseringen, de personlige krisene hun gjennomgikk, og hvordan økonomisk nødvendighet drev henne mot kunstnerlivet. Videre belyses hennes utvikling som kunstner under Christian Krogh, samt de sosiale utfordringene knyttet til naturalismen og Hans Jægers kontroversielle kamp for sannheten. Episoden skildrer hvordan Oda utfordret samfunnets normer og nektet å underkaste seg tradisjonelle kjønnsroller.

Dette segmentet utforsker historien om matbevaring før kjøleskapet ble vanlig, med fokus på isdrift, ishus og bruk av iskasser. Episoden beskriver overgangen fra tradisjonelle konserveringsmetoder til fryseboksens inntog i norske hjem. Videre ser vi på hvordan propaganda, radio og profiler som Rolf Kirkevåg bidro til å gjøre fryseboksen til allemannseie. Utviklingen markerte et skifte fra selvbergingshushold med lagring av fisk og bær til en moderne hverdag preget av ferdigmat og endrede sosiale og økonomiske strukturer.

Dette programmet utforsker de katastrofale følgene av vulkanutbruddet i år 536, som førte til mørke, kulde og hungersnød i Norge. Arkeolog Håkon Reiersen forklarer hvordan denne krisen endret bosetningsmønstre, førte til tap av viktige håndverkstradisjoner som keramikk, og skapte et sosialt nullpunkt i norsk historie. Krisen etterlot dype spor i nordisk mytologi, blant annet gjennom fortellingene om Fimbulvinteren. Samtalen trekker også paralleller mellom fortidens manglende matberedskap og behovet for beredskap i det moderne samfunnet.

Dette programmet utforsker båndene mellom Torstein Råby og Thor Heyerdahl, fra deres første møte i Finnmark under krigen til Råbys rolle som radiotelegrafist på Kon-Tiki-ekspedisjonen. Episoden belyser også hans deltakelse på Bjørn Steibens Nordpol-ekspedisjon og de personlige omkostningene ved hans livsstil. Videre undersøkes de mystiske omstendighetene rundt Råbys liv, inkludert mulige identitetsendringer og samarbeid med russere. Samtalen tar også for seg dokumentaren om hans død i Canada og hans betydelige bidrag til Norge under andre verdenskrig.

Dette segmentet utforsker livet og de hemmelige oppdragene til Torstein Råby, en nordnorsk telegrafist som fungerte som agent for både Sovjetunionen, Storbritannia og Norge under andre verdenskrig. Gjennom et intervju med filmskaperen Stian Indrevoll får vi innsikt i hvordan Råbys bakgrunn og språkkunnskaper gjorde ham unik, samt de risikofylte operasjonene han utførte i Tromsø. Videre beskrives Råbys spionasjeoppdrag i Alta for å overvåke det tyske slagskipet Tirpitz, og hvordan han brukte en radiosender skjult i et veikontor. Episoden dekker også de dramatisamente konsekvensene av operasjon Tungsten og den tragiske slutten for hans samarbeidspartner Kalle Rasmussen.

Dette programmet utforsker agentkrigen i Finnmark og Troms under andre verdenskrig, med fokus på hvordan lokale ressurser som Hurtigruta og fiskeskjøter var avgjørende for etterretningsoperasjoner. Episoden beskriver de dramatiske hendelsene rundt senkingen av Tirpitz og de enorme personlige kostnadene for norske familier som støttet motstandsbevegelsen. Videre belyses de personlige konsekvensene av spionasje, inkludert den tragiske skjebnen til Karl Rasmussen. Programmet drøfter også hvordan etterretningsagenter ble møtt etter krigen, og peker på ubalansen i den nasjonale hukommelsen mellom motstandsfolk fra sør og nord.

Dette programmet utforsker rollen til norske radioagenter og nettverk, som Venus-operasjonen i Troms under andre verdenskrig. Episoden beskriver hvordan agenter som Einar Johansen etablerte viktige etterretningsstasjoner for å overvåke tyske bevegelser, spesielt knyttet til slagskipet Tirpitz. Videre belyses risikoen og de personlige historiene til SIS-agentene i Troms, inkludert arrestasjonen av Aslaug Elløfsen. Episoden tar også for seg friksjonen mellom norske agenter og den britiske ledelsen, samt de tragiske konsekvensene av feilaktig utstyr under det britiske-sovjetiske samarbeidet.

Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere. I denne episoden skal vi til Vesterålen og Lødingen, og se hvordan lokal observasjon kobles til jernmalm-trafikken og den store luft- og sjøkrigen. Vi blir kjent med spion Nils Hornæs fra Bergen. Programleder: Christian Gilsvik Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helgelandskysten i 1944. Små øysamfunn ytterst mot havet, fjellvegger som stuper rett i sjøen – og inne i fjellet: en hule. I en bergsprekk på Lurøy ligger en norsk radioagent og trykker seg mot bakken. Han har forsøkt å grave ned kodebøker i myra. Det han ikke rakk å skjule, har han spist. Rundt ham går hundrevis av tyske soldater manngard gjennom terrenget. I en hvit husvegg noen kilometer unna sitter to angivere fra Rinnans avdeling og venter på meldingen: «Her er han.» Denne sommeren forteller forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.», om spionkrigen under 2. verdenskrig. Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge nordmenn som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere. I denne episoden skal vi høre historien om Helgeland som frontlinje i agentkrigen.…

Trondheim blir tidlig en viktig base for den tyske marinen i Norge. Det skjer samtidig som norske etterretningsnettverk begynner å vokse fram, og hemmelige meldinger finner veien ut av byen og videre til London. Midt i dette dukker det opp en tredje kraft: en liten gruppe nordmenn som går i okkupantens tjeneste. De infiltrerer, angir og bygger opp et system som gjør Trondheim til et av de farligste stedene å være agent. Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne på link fra Sverige. Han har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten. I denne episoden skal vi til Trøndelag, til spioner, angivere og en by som rommer hele spekteret av agentkrigen. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi snakker om spioner langs norskekysten under krigen, kan man fort se for oss huler ved havet, værbitte menn med kikkert og radio i en ryggsekk. Men en stor del av denne krigen foregikk bak tykke gardiner i vanlige bygårder i Oslo. Der satt unge telegrafister bøyd over hjemmelagde sendere, mens tyske patruljer marsjerte i gatene utenfor. I et rom var det kanskje bare en lampe, en radio, en notisbok – og et lydbilde av små metallstøt som forbandt Norges hovedstad med London. Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere. I denne episoden skal vi inn i Oslos usynlige spionkrig – og se hvordan hovedstaden ble en nerve mellom norsk…

Februar 1940. En pressefotograf fra Haugesund får beskjed om å dra til en liten fjord sør for Stavanger. Der inne, klemt mellom stupbratte fjellsider og islagt sjø, ligger et tysk hjelpeskip: Altmark. Utenpå ser det ut som et handelsfartøy. Inni lasten sitter nesten tre hundre britiske krigsfanger. Om kvelden glir en britisk destroyer inn i fjorden. Det blir skutt, det ropes gjennom natten, menn hopper over rekka og ned i mørkt isvann. Midt i dette står en ung nordmann med kamera. Han heter Sigurd Jakobsen. Bildene hans går verden rundt – og noen måneder senere sitter den samme mannen i London. Denne gangen ikke som fotograf, men som spion. I sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og…

I historiene om vikingene er det lett å se for seg raske skip, brennende klostre og brutale angrep langs Europas kyster. Men det er bare begynnelsen. For etter de første møtene skjer det noe annet. Vikingene blir værende. På Irland vokser det frem noe nytt – ikke bare plyndringstokter, men bosetninger, handelsplasser og etter hvert byer. Steder som Dublin, som i dag er en europeisk hovedstad, har røtter i nettopp disse møtene over havet. Vikingene grunnla Dublin som en befestet handels‑ og militærbase ved elven Liffey rundt 841, bygde opp en by med palisader, gater og hus, og gjorde den til et vikingkongedømme og et viktig senter for handel og slaveøkonomi i Irskesjø‑området frem til byen gradvis ble innlemmet i det irske maktsystemet på 900‑ og 1000‑tallet. Hvem var egentlig disse menneskene som dro fra Norge? Hva fikk dem til å bli? Og hvordan levde de side om side med den irske befolkningen? Og kanskje enda viktigere: Hvordan har disse forbindelsene over Nordsjøen vært med på å forme både Irland og Norge…

På 1700-tallet var Norge tett knyttet til havet. Skip fraktet trelast, varer og mennesker ut og inn av landet, og sjøfarten bandt norske kystsamfunn til et større internasjonalt handelsnettverk. Men hva betydde egentlig denne utviklingen for Norge – og for nordmenn som levde i en tid der havet var både mulighet og risiko? Med utgangspunkt i Porselensvraket i Skagerrak ser vi nærmere på Norges rolle som sjøfartsnasjon, og på hvordan havet var med på å forme landet vårt. I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø ved Norsk Maritimt Museum, som tar oss med tilbake til 1700-tallet og forklarer oss Norges rolle i den internasjonale skipshandelen. Programledere: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et sted på 600 meters dyp i Skagerrak ligger et skipsvrak som har vært skjult i flere hundre år. Lasten består blant annet av kinesisk porselen, og funnet åpner for en historie om handel, havari og forbindelser mellom Norge og resten av verden på 1700-tallet. Hva slags skip var dette, hvor kom det fra, og hvorfor er funnet så viktig? I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø fra Norsk Maritimt Museum, som tar oss med ned til et av de mest spektakulære vrakfunnene i nyere norsk historie. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi til det som kanskje for noen står som det absolutte høydepunktet i moderne norsk idrettshistorie: VM i Frankrike 1998. Sankthansaften i Marseille der Brasil ble slått, og Karl Johan ble forvandlet til en scene som minnet om frigjøringsdagene i 1945. Med oss for å forklare hvorfor dette skjer og hvordan det preget oss, er forfatter Magnus Helgerud. Han er forfatter bak boken Fotball forklarer livet - menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner. Beskrevet som en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter 56 år i fotballens ingenmannsland var Norge endelig tilbake i det gode selskap da amerikanerene åpnet dørene for fotball-VM i 1994. Hva gjorde det med oss som nasjon når lille Norge, ledet av en anti-autoritær Østfolding i gummistøvler utfordret de gjelde fotballnormene og kom til det forgjettede land med kofferten full av selvtillit. Med oss for å forklare hvordan dette mesterskapet preget oss, er forfatter Magnus Helgerud. Han har skrevet boken Fotball forklarer livet - menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner. Forlaget skiver at det er en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill.  Følg @historiersomendretnorge på Instagram. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mars i år ble det gjort et gullfunn på Jæren. Gullgubben fra Hauge i Klepp, er det første av sitt slag i Rogaland siden 1897, og det bringer totalen til 17 slike sjeldne gullfolier fra området – knapt større enn en negl, men ladet med hemmeligheter fra yngre jernalder. Hva betydde disse mystiske gjenstandene for eliten i en tid lenge før vikingene? Vi har invitert professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma, som kjenner Jærens arkeologi på fingertuppene. Hun forteller om funnet, gullgubbenes rolle og hvordan de ble brukt i Norge. Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi høre om vår aller eldste og kanskje tetteste allianse med en annen art. Vi sier ofte at hunden er menneskets beste venn, men i boken Flokken tar arkeolog Kristin Armstrong Oma oss med på en reise som viser at hunden er langt mer enn et kjæledyr, den har vært en sivilisasjonsskaper. Gjennom tusenvis av år har hunden og mennesket fulgt de samme migrasjonsrutene og formet hverandres liv. Fra de første sosiale ulvene som søkte mot våre bål, til jernalderens trofaste sagahunder og dagens familiemedlemmer, har hunden satt dype potespor i både historien og hjertene våre. Professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma forteller oss hvordan dette unike samspillet har endret oss som mennesker og hvordan vi har skapt en felles livsverden på tvers av artsgrensene. I episoden får du høre om norske funn som forteller om våre forfedres forhold til hunden. Hør hvordan hunden endret Norge ved å fungere som en brobygger til andre arter. Uten hunden…

I 2025 er verden radikalt forandret fra den optimistiske tidsånden ved årtusenskiftet. Fukuyamas idé om det liberale demokratiets endelige seier er erstattet av stormaktsrivalisering, kriger i Ukraina og Gaza, og en fotballverden preget av sportsvasking og skitne regimer. Midt i dette står det norske landslaget foran sin viktigste test på et kvart århundre. Ved roret står Ståle Solbakken, mannen som selv bar kapteinsbindet da forbannelsen inntraff i år 2000. Nå leder han en ny generasjon , sammen med barndomskameraten fra Grue. Dette er historien sønnene som sonet for fedrenes synder, hvordan de brøt 25 års tørke i 'betongkatedralen' i Milano, og hvordan norsk fotball endelig fant veien tilbake til den største scenen av dem alle. Forfatter Alfred Fidjestøl er gjest denne uken. Han har skrevet boken "Oppstandelsen" - den definitive fortellingen om hvordan norsk fotball gjenoppsto – fortalt fra innsiden av garderoben. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau. Intormusikk: Upright Music…

Året er 2000. Norge er en oljenasjon preget av en «vulgær selvtillit», og det norske herrelandslaget i fotball er rangert som nummer sju i verden. Verdenspolitikken befinner seg i en sjelden, optimistisk dvale og statsviteren Francis Fukuyama har proklamert «historiens slutt». I juni dette året reiser 15 000 nordmenn til den nederlandske byen Arnhem for å se Norge sikre avansement i fotball-EM mot lille Slovenia. Men det som skulle være en parademarsj, ender med «blasfemisk feighet» og et nasjonalt traume - som ble starten på en 25 år lang ørkenvandring preget av keepertabber, slag i Drammen, grå joggebukser, smitteværnsregler og en endeløs rekke med fortapte muligheter. Hvor mannen som bar kapteinsbindet i Arnhem selv måtte gjenoppstå - for å lede oss ut av lidelsen. I denne episoden får du høre om et nasjonalt fotball-traume. Det norske herrelandslagets trøblete år fra Nils Johan Sembs knefall sommeren år 2000 - til den etterlengta oppstandelsen. Forfatter Alfred Fidjestøl har skrevet boken Oppstandelsen,…

I denne episoden av Historier som endret Norge skal vi reise tilbake til 1700-tallets Christiania – en by preget av ekstreme sosiale kontraster, lukten av nyskåret trelast og en gryende nasjonal selvstendighetstrang. På denne tiden var byen i ferd med å transformeres fra en strengt regulert militær bastion under Akershus festning til å bli Norges ubestridte økonomiske og kulturelle tyngdepunkt. Vi skal utforske de to sidene av byens ansikt: På den ene siden har vi Kvadraturen, med sine snorrette gater, murtvang og fornemme paleer der «plankeadelen» levde i kontinental luksus. På den andre siden finner vi de kaotiske forstedene som Vaterland og Grønland, der arbeidere, dagarbeidere og fattigfolk levde under kummerlige forhold i enkle trehus rett utenfor byvollene. Dette var en tid der enorme formuer ble skapt gjennom trelasteksport til England og Holland, og der navn som Anker, Collett og Leuch fungerte som et uformelt aristokrati som utfordret de danske embetsmennene. For å hjelpe oss med å gjenskape…